KartAi-prosjektet og resultater så langt ble presentert av Ivar Overland for en rekke internasjonale nasjoner på konferansen: Geospatial Information for Digital Transformation
Som en kuriositet ble presentasjonen simultanoversatt til Georgisk, Kyrgyz, Rumensk, Russisk and Ukrainsk(!)
Prosjektet ble presentert på Byggedagen og diskutert opp mot fremtidig inkludering av BIM, data fra smarte bygg og kommunaltekniske data.
KartAi-prosjektet ble presentert på Norkart sin brukerkonferanse av Terje Nuland og Alexander S. Nossum.
Terje Nuland fra Kristiansand Kommune og Alexander S. Nossum fra Norkart presenterte prosjektet og resultater fra arbeidspakkene på den nasjonale konferansen Geomatikkdagene 2021.
KartAi har artikkel i Digitaliseringsbilaget til Aftenposten. Les hele bilaget på link under.
Ivar Oveland presenterte KartAi-prosjektet for to nordiske arbeidsgrupper som samler Kartverk i de ulike nordiske land rundt tema: Matrikkel og Ai/ML. Spennende med internasjonal formidling av prosjektet og resultatene!
Prosjektet ble presentert av Alexander Salveson Nossum på GeoForum sitt digitale seminar: Innovasjon og Geodata.
Teknisk Ukeblad skriver om de første resultatene fra KartAi: https://www.tu.no/artikler/na-skal-kunstig-intelligens-finne-den-ulovlige-garasjen-din/509772?key=UrpC8imC
Les saken på PDF under
Det egentlige målet er mer effektiv behandling av byggesaker, sier Alexander Nossum i Norkart.
Kartverket skriver om de første resultatene fra KartAi: https://www.kartverket.no/om-kartverket/nyheter/alle/2021/mai/nar-maskinen-oppdager-garasjen
04.05.21
Et nytt prosjekt undersøker om kunstig intelligens kan brukes til å øke kvaliteten på det nasjonale eiendomsregisteret. De første forsøkene har gitt spennende resultater.
KartAI-prosjektet hadde oppstart i februar i år, og har nå gjennomført et første eksperiment: De har testet hvordan eksisterende hyllevare-programvare klarer å identifisere bygninger fra flyfoto. Kunstig intelligens fra hyllevare-programvaren ArcGIS Pro med Image Analyst er benyttet for å identifisere bygninger i flere ulike flyfotoserier, innenfor et utvalgt testområde i Kristiansand.
– Resultatene så langt er spennende og peker nyttige veier videre for prosjektet. Algoritmene i den kunstige intelligensen finner bygninger på en god måte med overraskende få feil, sier Christian Malmquist i Kartverket.
De utvalgte testområdene er tilpasset behovene for maskinlæring og kunstig intelligens. Det er tette boligstrøk med noenlunde lik bebyggelse i ulike bydeler i Kristiansand – og flyfoto over områdene finnes fra flere ulike år. Lokal ekspertise fra Kristiansand kommune har gitt viktige innspill på egnethet.
Ved nærmere undersøkelser avdekket prosjektet en del funn der algoritmen ikke finner bygningene i flyfotoene. Dette gjelder særlig for de mindre bygningene under 50 m2. I testområdet i første eksperiment er det ca. 580 store og små bygninger, hvorav ca. 90 bygninger ikke ble funnet. Av større bygninger var det kun 15 bygninger som ikke ble funnet av den kunstige intelligensen.
En svakhet med kunstig intelligens er falske treff, såkalte falske positive treff. De første resultatene har overraskende få av disse, med kun to falske positive treff.
Fremover vil KartAI-prosjektet etablere svært detaljerte datasett for å trene den kunstige intelligensen i de utvalgte testområdene.
– Treningsdataene er viktig for kunstig intelligens. Det blir spennende å se resultatene vi kan oppnå ved å trene den kunstige intelligensen under norske forhold med lokale og presise treningsdata, sier Ivar Oveland i Kartverket.
I KartAI-prosjektet er pålitelighet viktig, og det skal etableres nye metoder for å danne pålitelighetsmål – altså en trygghet – i resultater som kommer fra algoritmene:
– Trygghet og etterprøvbarhet i resultater fra kunstig intelligens er ekstremt viktig når vi skal benytte denne teknologien til å bygge smartere samfunn, sier Alexander Salveson Nossum fra Norkart, prosjektleder for KartAI.
Hovedmålet til KartAI-prosjektet er at saksgangen for byggesaker i kommunen skal bli mer effektiv. Dette skal gjøres ved å heve kvaliteten til eiendomsregisteret (matrikkelen) og kartbaser ved hjelp av kunstig intelligens. I tillegg skal det utvikles automatiserte prosesser som går i dialog med innbygger eller grunneier.
Prosjektet har tre delmål:
Kristiansand Kommune skriver om KartAi. Les saken under og her: https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/2021/far-millionstotte-til-kartai-prosjekt/
Kristiansand kommune får 2,5 millioner kroner i støtte fra Regionale forskningsfond Agder til et forskningsprosjekt for kvalitetsheving av eiendomsregisteret ved hjelp av kunstig intelligens (AI).
– Det var en stor konkurranse med mange søknader inne, så det var ekstra gøy å få gjennomslag, sier Terje Nuland, som er geodataleder i kommunen. Foto: Telenor.
Nuland har allerede merket stor interesse for prosjektet, som er det første i sitt slag i Norge. Prosjektets mål er å bidra til automatisering og effektivisering av saksbehandling i byggesaker.
Prosjektet er et samarbeid mellom Kristiansand kommune, Kartverket, Norkart AS og Universitetet i Agder. Kommunen er prosjekteier og står som formell søker. Alexander Salveson Nossum i Norkart AS samt Lars Fredrik Gyland og Ivar Oveland i Kartverket, er de som blir medvirkende i prosjektet.
Prosjektet bærer navnet «KartAI – Digital, demokratisk og automatisk kvalitetsheving av eiendomsregisteret» og skal løpe fra 2021 til 2023.
Hovedmålet med prosjektet er at saksgangen i kommunen skal bli mer effektiv. Dette skal gjøres ved å heve kvaliteten til eiendomsregisteret (matrikkelen) og kartbaser ved hjelp av kunstig intelligens. I tillegg skal det utvikles automatiserte prosesser som går i dialog med innbygger eller grunneier.
Prosjektet har tre delmål:
Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister. Registeret inneholder informasjon om eiendomsgrenser, areal, bygninger, boliger og adresser og det er kommunene som oppdaterer registeret. Ved behandling av byggesaker er det viktig at matrikkelen er oppdatert og viser all bebyggelse og annen informasjon på eiendommer.
1. juli 2015 ble plan- og bygningsloven endret slik at det ble lov å oppføre enkelte bygg og tiltak under 50 kvadratmeter uten å søke om det. Det er et krav om at det skal sendes melding til kommunen etter at tiltaket er utført, men ikke alle er oppmerksomme på det.
– Dette har medført at vi har en rekke mindre bygg som står som snublesteiner i byggesaksbehandlingen, forklarer Nuland. Prosjektet vil i første omgang teste ut et begrenset område i Kristiansand for å identifisere bygg under 50 kvadratmeter.
Videre er målsettingen at det da automatisk skal opprettes god og konstruktiv kommunikasjon med eier om bygget, slik at eiendomsregisteret kan bli oppdatert med korrekt informasjon.
Under målsettingen om automatisk kommunikasjon kommer UiA og Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) i Grimstad inn i bildet.
Professor Christian W. Omlin ved senteret sier følgende:
– CAIR er stolte over å være med i dette initiativet. Vi har en strategisk interesse for å samarbeide både med partnere i norsk industri og offentlig sektor. Dette spennende prosjektet gir oss mulighet til å utvide omfanget av vår AI-forskning til bærekraftig byplanlegging med konkret regional og nasjonal innvirkning. Dette samarbeidet med Norkart AS, Kartverket og Kristiansand kommune styrker ikke bare vårt nettverk av partnerskap for forskning og innovasjon, det gir også muligheter for praktisk opplæring og erfaring i virkelige prosjekter for studentene våre.
Alexander S. Nossum, innovasjon- og digitaliseringsansvarlig i Norkart mener at KartAI-prosjektet blir et spennende og viktig prosjekt.
– Det passer som hånd i hanske med Norkarts mål om å koble datakraft, kunstig intelligens og innbyggere sammen for mer digital forvaltning og saksbehandling. Sammen skaper vi smartere samfunn på tvers av offentlig og privat sektor. KartAI er et eksempel på dette, sier han.
Kartverkssjef Johnny Welle sier følgende om prosjektet:
– Maskinlæring og kunstig intelligens vil bidra til automatisering av prosesser og økt datakvalitet. Vi har store forventninger til at prosjektet vil gi oss nyttig læring når vi sammen med privat næringsliv nå skal utvikle neste versjon av felles geografisk infrastruktur.
By- og stedsutviklingsdirektør i Kristiansand kommune Ragnar Evensen er også full av lovord om prosjektet.
– Jeg er stolt over at vi har fagfolk som er så langt framme at vi kan bidra i et sånt prosjekt. Dette kan føre til at vi får både bedre oversikt og mer effektiv byggesaksbehandling i kommunen i framtida. Dette vil komme ikke minst innbyggerne til gode, sier han.
Avslutningsvis sierTerje Nuland at det på lengre sikt er et mål at hele søknadsprosessen skal bli automatisert, slik at du kan få svar på søknaden din maskinelt med en gang.
– Når vi har kommet i mål med dette prosjektet er vår ønskekommentar i 2023 følgende:
«Det foregår en rettferdig, rask og riktig saksbehandling i Kristiansand. Geodatasjøen og samspillet mellom ekte innbyggere og kunstig intelligens skaper de beste kartbaser og eiendomsregister. Dette sørger for rask, riktig og rettferdig saksbehandling, digitalt og demokratisk».
Prosjektet forsøker også å leve opp til samfunnsdelen i kommuneplanen Sterker sammen – Kristiansand mot 2030, som blant annet sier følgende:
